Pappa var en mann de fleste kjente til – en som alltid så menneskene rundt seg. Han var en altmuligmann; det som ikke kunne fikses av ham, var virkelig ødelagt. Han rakk akkurat å fylle 56 år.
Å se min far – en så frisk og sprek mann – bli så syk i løpet av de åtte månedene med sykdom, er fortsatt uendelig vondt. Det etterlot et tomrom i hjertet mitt.
Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Jeg løper for å samle inn penger til forskning på denne forferdelige kreftformen. Jeg løper for dem som ikke kan løpe – jeg løper for pappa